Fotballens overtro

Jeg har gått på stadion nesten hele livet. Kamp etter kamp. Først Stavanger stadion, nå Viking stadion. Jeg har sett Viking vinne, jeg har sett dem tape. Jeg har vært uendelig lykkelig, forferdelig trist, spent, sint, redd, glad, bekymret, tålmodig og en rekke andre ting. Jeg har også vært på endel bortekamper. Både treningskamper og i Tippeligaen. Jeg har kost meg på store stadioner som Ullevaal og frøset meg halvt i hjel i iskaldt vinterregn på Jæren. Hjertet mitt har alltid vært mørkeblått. Har alltid banket for Viking. Som vår fantastiske Viking-hymne sier: Fortid og framtid, Viking for alltid! I løpet av alle disse årene som trofast Vikingsupporter, har jeg jammen hatt mange overbevisninger om at jeg, på en eller annen merkelig måte, har hatt innvirkning på resultatet av kampen. "Denne buksa her, den hadde jeg på en gang når de vant. Da må jeg ha den på i dag også!" Eller, "Huff, Viking har jo ikke vunnet en eneste bortekamp jeg har vært på! Da kan jeg ikke gå på flere bortekamper. Jeg bringer nok ulykke!" Eller det faktum at jeg vanligvis sitter med beina i kryss under stolen min på stadion. Men hver gang Viking har hjørnespark eller frispark må jeg rette beina ut. De kan jo ikke være i kryss, og dermed gjøre at Viking får et dårlig hjørnespark! Gud forby, at det er min skyld at de bommer på frispark! Hjernen min sier at dette såklart bare er tull! Det finnes ikke en liten mikroskopisk sjanse en gang, for at mitt klesvalg, eller min sittestilling på stadion har noe å si for utfallet på kampen! Alle og enhver må jo skjønne det! Men likevel tenker jeg at det har en innvirkning, og jeg retter meg etter disse merkelige tankene. Gang på gang. Kamp etter kamp. Jeg er nok ikke den eneste som tenker slik. Det er vel slik i de fleste idretter, både blant supportere og utøvere, at man håper på at noe så enkelt som et par med sokker, eller noen kryssede fingre, kan gi oss det lille ekstra dyttet som skal til for å vinne. Og selv om det er totalt ulogisk at det er slik, så er det en del av sporten. Man skal krysse fingrene for laget sitt! Hvis Viking vinner oftere når jeg har på meg den spesielle buksa, enn de gjør når jeg ikke har den på, da kan det vel ikke skade å ta den på til hver kamp? Viking sluttet heldigvis å tape når jeg var på bortekamper. Så den overtroen har jeg ikke lenger. Men de kryssede beina mine reagerer fremdeles instinktivt når Viking får en dødball. Og det vil de nok fortsette med så lenge jeg går på Viking-kamper. For tenk om det faktisk betyr noe...